top

Historie

Vestlis historie fra 1960 tallet og frem til i dag

De første årene
Inntil midten av 1960-tallet var det vi i dag kaller Vestli et lite gårdsbruk av flere i en jordbruksbygd med Trondhemsveien liggende i lia på vestsida av dalen.
Plan for utbygging av øvre del av Groruddalen, den del som ligger nedenfor Gjelleråsen, og som ble kalt Tokerudplanen, ble utviklet tidlig på 1960-tallet og vedtatt 19. september 1966.

Den store boligutbygger på den tiden, Olav Selvaag hadde kjøpt opp arealer av daværende Tokerud, og arrangerte en internordisk arkitektkonkurranse. Oslo kommune trengte boliger, og eksproprierte hele utbygningsfeltet, både det Selvaag hadde kjøpt og andre felter.

Området ble stykket ut i mindre felter som ble overlatt til forskjellige boligselskaper og entreprenører for utbygging.

A/S Selvaagbygg overtok det største feltet som omfattet 840 mål, med formål å foreta en totalprosjektering for å bygge ca. 4500 boliger, hvorav ca 500 rekkehus, et forretnings- sentrum, skoler, barnehager og andre institusjoner.

Boligene skulle Husbankfinansieres. Det ble lagt vekt på at boligene skulle være av forskjellig størrelse for å få en differensiert befolkningssammensetning av unge og eldre, familier og enslige. Skoler, barnehager og plass til fritidsaktiviteter skulle tilrettelegges. Fotgjengere og biler skulle separeres, og masse gangveier ble bygget. Langs gangveiene ble det satt opp benker.

For utbyggingen av Vestlifeltet ble det organisert som et boligbyggelag av Selvaagbygg og boligmyndighetene. Dette boligbyggelaget opprettet borettslag, laget vedtekter, leiekontrakter, husordensregler osv. Det første styret i borettslaget var et byggestyre opprettet av kommunen.

Vestli boligbyggelag ble oppløst 29. nov. 1982, og fra da var borettslagene frittstående.

Boligutbyggingen
De første terrassebblokkene i Jacobine Ryes vei og Ellen Gleditschs vei hadde oppstart i 1967, og i tur og orden ble blokker og rekkehus bygget sommer og vinter i stor fart frem til de siste blokkene nord for vei 8008 (Ragnhild Schibbyes vei) stod ferdig i 1976.

Selvaag donerte skulpturer til boliggområdet, og disse ble strategisk satt opp på steder hvor de ble sett av flest mulig.

Infrastruktur
Området var uten det meste. Det første som måtte inn var hovedledninger og avgreninger for vann og avløp. Dette ble lagt samtidig med opparbeidelse av veiene i området.

Gangveinettet i Vestliområdet er slik at en kan komme til alle steder i området uten å krysse biltrafikk. Dette gjorde at skoleveiene var trygge for alle barn. Lenge var Rommen endestasjon på T-banen med bussforbindelse opp til feltene lenger nord. byen. Grorudbanen til Vestli stasjon ble ferdigstilt i 1976.

Kultur
I den første tiden var oppfinnsomheten stor. Borettslagene hadde bomberom som var i bruk til større og mindre arrangementer. Diverse artister ble invitert, og konserter og annet ble jevnlig holdt i disse lokalene.

I Stovnersenteret ble det etter hvert åpnet kino og konsertlokale. Flere saler sto til disposisjon for lokalmiljøets mangeslungne arrangementer, og Fossum kirke ble innviet i 1976.

Idrettslivet florerte både organisert og uorganisert med Vestli idrettslag som det store og aktivitetene var mange med fotball og håndball som det viktigste.

Vestli fellesstyre
Vestli Fellesstyre ble i henhold til festekontrakt inngått med Oslo kommune, opprettet for borettslagene utgått fra Vestli boligbyggelag med formål å  ivareta felles interesser og virke til beste for beboerne på Vestli. Senere presiseringer sier at fellesstyret skal arbeide for løsning av felles oppgaver på Vestli og være en interesseorganisasjon vis a vis myndighetene, bydelsutvalg og andre.

Borettslagene ble medlemmer av Vestli fellesstyre etter hvert som de ble utbygget.

Fellesstyrets inntekter var kontingent pr husstand i borettslagene.

Av saker som var på dagsorden de første årene var felles servicesentral, og felles antennesystem for TV og radio. Trafikk og parkering har vært temaer, og senere var søppelhåndtering et prosjekt.

Fra 1983 var borettslagene frittstående, og etter hvert var det mange som ønsket å gå over til selveierformen. Fellesstyrets betydning fikk etter hvert mindre betydning, og gikk etter hvert i oppløsning.

Vestli Vel
Opprettelsen av Vestli Vel med start i 2009 har samme formål som Vestli fellesstyre hadde. og forsøker å få med alle boenhetene i Vestliområdet.  På mange områder kan man oppnå mer ved å stille opp i flokk enn å være alene. Vestli Vel bør derfor være en viktig organisasjon for nærmiljøet på Vestli i fremtiden.


Vestli Vel er en sammenslutning av boligsameier, huseierlag og borettslag fra Skillebekk i nord, Stovner Senter i sør og Jesperud i øst. Vi jobber for å lette arbeidet til styrene, gjøre felles innkjøpsavtaler, samt jobbe med saker som har felles interesse for alle beboere på Vestli.

Kontakt: styret@vestlivel.no

Samarbeidspartnere/Næringsliv